Dobbeldiagnoser – rus og psykiske problemer

Mental-Illness-1-800x450Forskning og praktisk erfaring viser en sterk sammenheng mellom rus og psykisk sykdom. De som sliter psykisk, tyr gjerne til rusmidler, og de som ruser seg mye, ender ofte opp med psykiske problemer. Derfor blir det som kalles en dobbeldiagnose, med kombinasjonen av rusmisbruk og psykisk sykdom, gjerne regelen heller enn unntaket. Det betyr også at behandlingen av rusmisbrukere og psykisk syke må ta utgangspunkt i at begge problemene ses i sammenheng og som to sider av samme sak. Å ha slike samtidige lidelser kan være veldig ødeleggende for menneskers livskvalitet og helse, og samtidig ha stor påvirkning på andre i omgivelsene, særlig barn.

For at slik behandling skal lykkes, må man påse at de ulike delene av systemet jobber på en koordinert måte. Ofte krever det at leger, rehabiliteringsspesialister, sosialarbeidere og eventuelt barnevern jobber sammen. I mange tilfeller vil også politiet måtte involveres på ulike trinn. Det som er helt sentralt er at man ikke ser på rus og psykiske problemer som to forskjellige ting som skal behandles separat. Snarere kan man si at rusavhengigheten er del av et psykisk sykdomskompleks, i seg selv en form for psykisk lidelse. Behandlingen må derfor være mest mulig enhetlig.

Den som både sliter med rus og psykiske problemer vil gjerne ha store problemer med å ta vare på barna sine, forsørge seg selv og familien, og ha kontroll på privat økonomi. Konflikter og vold kan forekomme, og mange ender opp i en fortvilet situasjon, i verste fall som hjemløse og/eller fysisk syke. De sosiale problemene kan mange ganger være de viktigste, det kan være svært vanskelig å bygge eller vedlikeholde et nettverk som ikke er basert på rusmisbruk og dysfunksjon når man sliter både med rus og psykisk sykdom.

Det er selvfølgelig store individuelle variasjoner når det gjelder alvoret i disse lidelsene. De som har de tyngste diagnosene, som schizofreni, svært dyptsittende angst, eller bipolare lidelser, må som regel forventes å slite med ulike problemer livet ut. I slike tilfeller blir det meningsløst å for eksempel sette en sluttdato for behandling slik man ellers ofte gjør i rusomsorgen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *